Liv Horpestad

Kjære Liv! Det var med sjokk og vantro at jeg på fredag fikk vite om din altfor tidlige bortgang. Du var ei flott dame som hadde kloke tanker, glimt i øyet og en lun humor. I noen år var vi kollegaer på Granly og vi hadde mange fine samtaler der. Men i tillegg ble du helsesøstra til min eldste sønn (som fyller 17 år i dag) da vi kom flyttende til Horten da han var ett år. Du var den jeg kunne undres sammen med og du gav alltid gode råd. Hvis du ikke visste svaret så sa du det. Da den premature guttungen vår plutselig forsvant utenfor standardkurvene du jobba med, så var du veldig rolig og avbalansert. Ikke noe stress så lenge han fulgte sin egen kurve, sa du. Vi fulgte rådet ditt og stresser fortsatt ikke, selv om han nå har passert 196 cm. Du var en fantastisk og varm person og du vil fortsatt være i mine tanker.

Stå ikke ved min grav og gråt over meg Jeg er ikke der, jeg sover ei Jeg er de tusen vinder som blåser Jeg er solskinn over skogens åser Jeg er nysnøens milde kjærtegn Jeg er det kalde, friske høsregn Når du våkner i et hastig morgenfokk er jeg den raske, stigende flokk av stille fugl i sirkelflukt Jeg er stjerneglans over havets bukt Ikke stå ved min grav og gråt over meg Jeg er ikke det, jeg sover ei