Kjæreste Jon
(Minneord fra bisettelsen i går)
På denne vakre sommerdagen, ville du nok helst vært på vannet. Jeg tror du er der nå.
Jeg har vel aldri møtt noen som var mere full av liv enn deg. Du strålte alltid, et stort vakkert smil, og med øyne fulle av liv og glimt. Du kunne virkelig sjarmere og det var ikke vanskelig å bli glad i deg. Du «tok rommet» og ble det naturlige midtpunktet. Du likte mennesker og du pratet med alle. På den måten ble du kjent med mange herlige mennesker, som virkelig brydde seg om deg, og som også er her for deg i dag.
Du var veldig sosial og elsket festligheter. Du likte å underholde, fortelle vitser, kle deg ut og showe. Du elsket å danse, og det var slik vi ble kjent første gang for ca 30 år siden, hvor vi begge sammen stjal showet på Leni et par ganger.
Noen år senere hadde vi felles venner og var på et par felles fester sammen, den ene hjemme hos deg faktisk. Vi var begge opptatt på hver vår kant. Så så vi ikke noe mere til hverandre på ca. 28 år. Det er merkelig Jon… for vi bodde i samme, lille by, og hadde fremdeles felles, veldig nære venner. Men det var ikke vår tid da. Vi hadde andre oppgaver og andre som trengte oss.
Men til slutt møttes vi igjen. Vi la fremtidsplaner, vi forlovet oss, vi skulle gifte oss, vi kjøpte etter hvert hus og båt sammen. Ca, to måneder etter innflytting fikk vi den tøffe beskjeden. Vi visste ingenting på forhånd. Det var som lyn fra klar himmel. Du hadde fått uhelbredelig skjelett-kreft flere steder med ukjent opprinnelse og ukjent levetid.
Selv da var du positiv som alltid. Du skulle leve som vanlig, du skulle på vannet, bytte ut båten, det var livet ditt. På sjøen koblet du av. Men det var ikke så lett å ignorere den smertefulle sykdommen. Du tilbrakte mye tid på sykehuset og i sykesengen hjemme i stua. Du trengte litt hjelp disse 14 månedene, og jeg er glad jeg kunne hjelpe.
Du elsket transportfirmaet ditt, Jon Pettersen Transport AS, der du jobbet hardt, og du kjørte blant annet mye for Miniekspress den siste tiden. Du var glad i kontakten med alle menneskene du traff der. Det var hardt den dagen du måtte innse at firmaet ditt dessverre måtte avsluttes.
Du var også bestemt, og det, sammen med din positive livsinnstilling, var vel det som gjorde at du holdt ut de store smertene du har hatt over så lang tid. Man må være sterk for å takle det, og det var du Jon. Veldig sterk, både fysisk og psykisk.
Vi har hatt en veldig fin tid sammen. Vi elsket å reise. Turer på vannet, i for deg kjente farvann, til Sørlandet, Sverige, øyene her ute i fjorden, Telemarkskanalen, Bluesfestivalen på Notodden, Puerto Rico, Egypt, Thailand, fine konserter og hyggelige kvelder med venner, til vanns, på land og hjemme med familien. Jeg takker for å ha blitt kjent med dine gode venner, som også har blitt mine gode venner. Jeg takker deg for at jeg fikk oppleve alt dette sammen med deg.
Takk for at du tok så godt imot mine to døtre, Mira og Mona. Du pratet med dem og du trøstet i tunge stunder. Takk for smilene, varmen, omtanken din, den sterke kjærligheten din og troen på oss. Takk for frieri og forlovelse, takk for gleden du viste ved å høre meg synge, og for gleden vi følte ved å bare være oss. Du var veldig glad i blues, og sangen jeg sang for deg her i dag, "Out of the Rain", er din yndlingssang, som du introduserte for meg veldig tidlig. I dag gav teksten meg en ennå dypere mening.
Du ville ikke at vi skulle gråte over din sykdom, Jon, for da tok du selv til tårene, og gråte ville du helst ikke. Men, i dag har vi alle lov til å gråte. Og vi gråter fordi vi er så utrolig glad i deg, og fordi vi vil savne deg veldig. Som du en gang skrev til meg; «Kjærligheten vår skal aldri dø». Det stemmer, det skal den ikke. Den vil alltid være der mellom oss,….. og familie og venner.
Du vil alltid bo i hjertene våre. Jeg tror vi møtes igjen, kanskje om nye 30 år.
Ta imot vår takk til deg, kjære Jon, for at du var den fantastiske personen du var.
Hvil i fred.
Hilsen jenta di.
Vis mer
Vis mindre