Ingrid Jeanette Olaisen

  • 02.05.1934 - 13.08.2022

Til minne om vår kjære mor, mormor og oldemor

Ingrid var født, og vokste opp på Gaukværøya utenfor Bø i Vesterålen. Hun hadde 10 søsken - 4 jenter og 6 gutter, og Ingrid var nr. 6 i rekken. De lærte tidlig å klare seg med det de fikk fra havet, fra dyrene og naturen. De flyttet til fastlandet når hun var 14 år. Faren var fisker og de hadde sauer og en eller to kyr. Som 15-åring ble hun sendt til sin eldste søster på Stokmarknes for å passe hennes 3 barn mens deres mor lå på sykehus med tuberkulose. Hun ble der til hun var 18 år og til søsteren ble frisk, og ferden gikk da videre til Kristiansand hvor hun var tjenestepike for et holdent par fra Nøtterøy. Etter et par år mønstret hun på som stuepike for Rederi Langfeldt, og ble der i 5 år før hun giftet seg og fikk to barn, Bent og Jeanette. Ingrid broderte, strikket og var syerske. Hun produserte lampeskjermer for lampeforretning i Kristiansand, og sydde for de fine fruene. For oss i familien var det alltid en genser, sokker eller en lue på vei. Det var ikke èn vinter uten at den første snødagen innebar en ny lue før vi gikk til skolen. Hun elsket å kle seg i selvlagde antrekk, og lagde gjerne en miniatyrutgave til Jeanette (datter) i samme slengen. Ingrid var alltid opptatt av at alle omkring henne hadde det de trengte. Hun vartet alltid opp med god hjemmelaget mat, og pannekaker med sprø kanter flagret når de små trengte litt å kose seg med. Hun var glad i mat, og glad i å lage mat, og var en ekspert på sjømat. Spekesild var en favoritt, og hun klarte seg ikke uten poteter. Hun var i sitt ess når hun kunne dekke bord til selskap. Hun hadde servicer og bestikk til en hel hær i skapene. Og duker - mange duker … Hun hadde god humor, og likte spesielt den nordnorske - kanskje aller helst han Oluf fra Rallkattlia eller Fleksnes. Hun kom stadig med gullkorn selv, enten det var tilsiktet eller ei. Hun kunne godt slenge litt med leppa når de folkevalgte proklamerte sine meninger. Ingrid var først og fremst snill. Mot alle - både dyr og mennesker. Hun var sosial men trivdes best hjemme. Hun elsket å danse, og sang når hun var glad. Hun elsket å stelle i hagen, og ruslet ofte grøftelangs med en avlegger eller blomster i handa. Hun var svært gavmild mot alle hun møtte, og var hele nabolagets mormor i tiden hun bodde i Haugsveien på Tjøme. Hun vil bli dypt savnet - men den som er elsket blir aldri borte …

Til minne om vår kjære mor, mormor og oldemor

Ingrid var født, og vokste opp på Gaukværøya utenfor Bø i Vesterålen. Hun hadde 10 søsken - 4 jenter og 6 gutter, og Ingrid var nr. 6 i rekken. De lærte tidlig å klare seg med det de fikk fra havet, fra dyrene og naturen. De flyttet til fastlandet når hun var 14 år. Faren var fisker og de hadde sauer og en eller to kyr. Som 15-åring ble hun sendt til sin eldste søster på Stokmarknes for å passe hennes 3 barn mens deres mor lå på sykehus med tuberkulose. Hun ble der til hun var 18 år og til søsteren ble frisk, og ferden gikk da videre til Kristiansand hvor hun var tjenestepike for et holdent par fra Nøtterøy. Etter et par år mønstret hun på som stuepike for Rederi Langfeldt, og ble der i 5 år før hun giftet seg og fikk to barn, Bent og Jeanette. Ingrid broderte, strikket og var syerske. Hun produserte lampeskjermer for lampeforretning i Kristiansand, og sydde for de fine fruene. For oss i familien var det alltid en genser, sokker eller en lue på vei. Det var ikke èn vinter uten at den første snødagen innebar en ny lue før vi gikk til skolen. Hun elsket å kle seg i selvlagde antrekk, og lagde gjerne en miniatyrutgave til Jeanette (datter) i samme slengen. Ingrid var alltid opptatt av at alle omkring henne hadde det de trengte. Hun vartet alltid opp med god hjemmelaget mat, og pannekaker med sprø kanter flagret når de små trengte litt å kose seg med. Hun var glad i mat, og glad i å lage mat, og var en ekspert på sjømat. Spekesild var en favoritt, og hun klarte seg ikke uten poteter. Hun var i sitt ess når hun kunne dekke bord til selskap. Hun hadde servicer og bestikk til en hel hær i skapene. Og duker - mange duker … Hun hadde god humor, og likte spesielt den nordnorske - kanskje aller helst han Oluf fra Rallkattlia eller Fleksnes. Hun kom stadig med gullkorn selv, enten det var tilsiktet eller ei. Hun kunne godt slenge litt med leppa når de folkevalgte proklamerte sine meninger. Ingrid var først og fremst snill. Mot alle - både dyr og mennesker. Hun var sosial men trivdes best hjemme. Hun elsket å danse, og sang når hun var glad. Hun elsket å stelle i hagen, og ruslet ofte grøftelangs med en avlegger eller blomster i handa. Hun var svært gavmild mot alle hun møtte, og var hele nabolagets mormor i tiden hun bodde i Haugsveien på Tjøme. Hun vil bli dypt savnet - men den som er elsket blir aldri borte …