Tenner lys idag bibbi
Savner deg Bibbi ️
Minnetale til Rolf Solbakk sin begravelse i Slagen kirke fredag 28.12. kl 10:30.
Av: Erna Rodahl, prest
Rolf var født i Ålesund i 1937 og vokste opp på gården Solbak på Koldvikbakken sammen med sine foreldre og søsken. Han var nummer to i rekken av fem søsken.
Som 5-åring skjedde noe som kom til å prege mye av livet hans; han fikk skutt ut sitt venstre øye med sprettert, av en annen gutt. Det var krig i Norge, så det var ikke så enkelt å få tak i øyelege i Ålesund på den tiden. Foreldrene måtte søke tyskerne om å få reise til nabobyen Molde. Det fikk de, men ikke før dagen etter. Da de endelig kom fram til sykehuset, var det for sent å redde øyet. Rolf fikk først lapp over øyet og deretter glassøye.
Da freden kom var Rolf 8 år og skolegutt. Han var flink og arbeidsom og da han ble noen år eldre, fikk han jobb som avisbud for Sunnmørsposten. Etter endt 7-årig grunnskole, fikk han jobb som visergutt for en bokhandel, og syklet rundt med varer.
Rolf likte å gå på kaia i byen og se på alle de store båtene som lå der. Hans drøm var å få seg hyre på en av dem. I 1953, da han var 16 år, fikk han drømmen sin oppfylt. Da fikk han jobb som messegutt og line-egner på en fiskebåt som skulle til Grønland. Turen tok 3 måneder. Så ble det flere turer på norskekysten som jungmann og lettmatros.
Da han var 18-19 år gammel, fikk han hyre i utenriks sjøfart. Han reiste da til Tønsberg og gikk ombord der. Det var 29. september, 1955. Båten gikk fra Tønsberg til Oslo og så til Singapore. Rolf seilte da rundt omkring i mange land. På 13 år var han ikke hjemme. Han var en såkalt «uteseiler». Han besøkte mange sjømannskirker i løpet av årene utenriks, og hadde hele tiden god kontakt med familien sin hjemme i Ålesund. Brev, gaver og telegrammer gikk begge veier.
I 1966 gikk han på land i Hamburg i Tyskland. Der ble han kjent med en norsk mann fra Ramnes, som hadde bosatt seg der. Mannen hadde blant annet hønsefarm, og der begynte Rolf å jobbe. Etter en tid fikk Rolf og en kamerat tilbud om å reise til en liten gård som denne mannen hadde i Norge for å jobbe der. Gården lå i ei lita bygd. Gården var på Bakke på Ramnes utenfor Tønsberg.
Det hadde seg slik at en dag kom det to jenter på besøk til gården. Det var Helga og hennes kusine June, og to gutter. Etterhvert som ungdommene ble mere kjent med hverandre, ble Rolf og Helga kjærester. Rolf var en veldig kjekk, pen, snill og fredelig mann og en riktig gentlemann. Rolf ble bedt hjem til foreldrene til Helga. Sommeren 1966, ble foreldrene til Rolf invitert til gården Hjerpetjønn, der Helga bodde. Da traff foreldrene til Rolf sønnen sin for første gang på 13 år, og det ble stor gjensynsglede!
Så flyttet Rolf og Helga til Ålesund. De reiste sammen med Rolf sine foreldre. I Ålesund fikk de jobber begge to. Rolf fikk jobb på Statens fryseri og Helga på kafe. Da traff Rolf igjen sine kjære søsken og fikk møte sine svigersøsken og tre onkelbarn for første gang, og Helga ble veldig godt mottatt.
Sommeren 1967 giftet de seg i Ramnes kirke. Da var familien på begge sider tilstede. De fikk seg etterhvert eget hjem; et stabbur på 8 bein, i Ålesund. November 1967 fikk Rolf og Helga sitt første barn, det var Bjørn Ove. Sommeren 1968 flyttet Rolf og Helga tilbake til Ramnes. Da fikk Rolf seg jobb på Kaldnes skipsverft og senere på Stål & Tau. Juni 1970 kom sønn nummer to til verden. Det var Steinar.
I 1971 flyttet den lille familien til Ilebrekke, og fikk etterhvert kjøpe huset og eiendommen der, som var Helga sitt barndomshjem. Februar 1972 ble sønn nummer tre, Rolf Terje født og året etter kom datteren Laila, i mars 1973. Etterhvert fikk Rolf og Helga også 7 barnebarn og 2 oldebarn.
Rolf var veldig glad i barn. Sønnene beskriver Rolf som en veldig god far, snill og omsorgsfull og omtenksom, han var veldig glad i barna sine, svigerbarna, barnebarna og oldebarna. Rolf var i det hele tatt en veldig snill og omsorgsfull mann, han var ærlig og snakket aldri vondt om andre. Rolf fikk klengenavnet «Bibbi» av sitt første barnebarn, og det ble etterhvert navnet alle barnebarna kalte han.
Rolf likte å pynte i huset og samle familien til høytider. 17. mai pyntet han med bjerkeris og norske flagg. Han ville så gjerne ha barna og barnebarna på besøk. Rolf var også veldig glad i jula. Da barna var små var det Rolf som tok dem med for å pynte til jul. Han var veldig nøye med at det norske flagget skulle være på juletreet.
Rolf elsket hjembyen sin, Ålesund og var veldig stolt av byen. Han var også veldig glad i familien sin der. Det ble mange fine turer til Ålesund med Helga og barna. I flere år kom familien til Rolf på besøk til Ilebrekke og campet i hagen. Foreldrene til Rolf kom på besøk hver sommer. Både Rolf og Helga og barna var veldig glad i familien sin i Ålesund. De hadde mange fine somrer sammen. Når Rolf senere fikk høre at Ålesund var kåret til Norges vakreste by, smilte han godt og var så stolt.
Rolf elsket fotball. Favorittlaget var selvfølgelig Ålesund fotballklubb. Han likte også å lytte til musikk. Noen av favoritt-artistene var Elvis, Jim Reeves og Jonny Cash. Etterhvert likte han å høre på Svensktoppen.
For 18 år siden fikk Rolf påvist kols, men han fikk medisiner som hjalp. Rolf og Helga var på mange fine turer sammen til Kypros og Tyrkia. Da var de der i 2 måneder i gangen.
Sommeren 2017 merket Rolf at han ble mer sliten enn normalt. Han var til flere undersøkelser og til slutt fant legene en flekk på den ene lungespissen. Det ble mange turer fram og tilbake til sykehus, men han ble bare dårligere.
Rolf ønsket bare å være hjemme den siste tiden. Han var helt klar til det siste og pratet med hver og en av barna på tomannshånd. Det ble mange gode samtaler på slutten. Rolf døde fredfullt hjemme med familien rundt seg.
Og for dere som sto Rolf nærmest, vil sikkert tomrommet og savnet bli stort. Da er det viktig at dere tar godt vare på de gode minnene dere har som en fortsatt ressurs i livene deres og at dere tar godt vare på hverandre i tiden som kommer.
Da skal Laila si noen ord......
Vi lyser fred over Rolf Solbakk sitt minne.
Kjære pappa, kjære Bibbi.
Advent og jul er den aller fineste tida jeg vet om. Du var alltid så flink til å gjøre den så vakker. Da vi var små hadde du og mamma deres faste ting – og det var du som pyntet til jul. Du var så glad i lys, og i julepynt. Alt på sin faste plass. Lille julaften pyntet vi treet sammen med deg, og de fargede lysene skinte så fint. Da vi la oss den kvelden visste vi at når vi våknet neste morgen, ville du ha lagt masse godteri ved sidna senga vår. Når mamma hadde sørget for at hele huset var fylt av den deilige lukten fra både ribbe- og pinnekjøtt – ja, da var det selveste julaften. Klokka fem åpnet du terrassedøra, og sa «hør, hør». Da kunne vi høre klokkene fra denne vakre kirken – ringe julen inn. Etter middagen gikk du alltid «tom» for sigarettpapir, og sa at du ville gå ned til tan-Solveig for å låne. Og når du kom tilbake, ja, så hadde du gått glipp av nissen det året også.
Med fire barn var huset vårt alltid fullt av liv. På vinteren måkte du store hauger av snø på gårdsplassen, og vi barna elsket å lage fine, dype snøhuler. Jeg husker også at du tok oss med alle fire, og lagde et tog av flere sparker. Du sto bakerst, noen satt og noen sto imellom på meiene. Så suste vi ned Slagen-bakkene i vill jubel. Om sommeren dro vi alle seks på blåbærtur til Ramnes. Det ble en fast, og hyggelig tradisjon. Ofte dro vi innom og besøkte mormor og bestefar på vei hjem, på gården på Hjerpetjønn. Bærene vi hadde plukket solgte vi på torvet i Tønsberg. Så fikk vi barna ekstra lommepenger.
Det store høydepunktet på sommeren var når familien vår fra Ålesund kom ned og campet i hagen og på gårdsplassen. Først kom farmor og farfar i den koselige, blå fiskebilen. Lukker jeg øynene, kan jeg fortsatt huske farmors myke fang. Så kom lekekameratene etter. Vi hadde det så gøy med kusiner og fettere – og lekte på jordene, i skogen - og oppe i morrelletrærne. I blant dro vi til Ålesund. Nørvegata var det aller beste stedet på jord, med farmor og farfar nede i huset, onkel Per og tante Alida med barna oppe på den ene siden, og onkel Tobben og tante Reidun med barna på den andre. Onkel Alf-Helge med familien i Spjelkavik. Ellers i året, når savnet ble for stort – ja, da skrev vi brev. Du og jeg gjorde det.
Pappa, du var glad i musikk, og det gikk mye i Elvis da vi var små. Du fikk også høre at du lignet på ham - og dere hadde den samme, flotte sleiken. Mamma sa etter hvert at hun syns du skulle klippe deg mer moderne. Da spurte du hva jeg syns – og sånn ble det til at du beholdt den enda noen år. Du har alltid vært forfengelig, og du kunne ikke engang gå i postkassa uten at klærne var pene, og håret gredd riktig. Sånn har det vært hele livet, pappa. Til siste dag. Ikke bare var du pen utenpå - du var så fin tvers igjennom. De som ble kjent med deg, fikk så mye igjen. Mye varme – og mye humor. Du var ærlig, og du baksnakket aldri. Kunnskapsrik var du også – og alltid oppdatert på nyheter.
Ja, så hadde du jo seilt på de 7 hav. Tenk det. Vi fikk høre mange spennende historier fra den tiden, da vi var små. Senere har du imponert både Mads og Ragnar med alle landene du har vært. – Men mest diskuterte dere fotball. Vi har også hørt historier fra da du var liten gutt under krigen i Ålesund. Blant annet hvordan farmor laget matpakker til dere ungene – slik at dere kunne snike dere bort om kvelden, og stikke de under gjerdet til de utsultede fangene.
Pappa, du var en stolt bestefar og oldefar. Til dem alle ni. Du var spesielt glad i babyer. Det ble veldig synlig for meg da jeg fikk mine egne. Du tok dem bare ut av armene mine, uten å spørre – og du strålte! Emma var 10 år da ditt yngste oldebarn, Alexander, ble født. Da hun så dere to, sa hun: «Nå skjønner jeg hva du mener, mamma, med at Bibbi er så glad i babyer.» Da barnebarna ble litt større, elsket du å skjemme dem bort. Å være på besøk hos deg, var litt som å være på hotell. De fikk sitte i din stol, mens du serverte både saft og kjeks. Ja, litt sånn som du skjemte meg bort da jeg var liten jente. Jeg var også yngst. Du kjørte meg blant annet til skolen i mange år. Du sa at når du ble gammel – ja, da måtte jeg kjøre deg til travbanen.
Pappa, det var vondt å se deg syk de siste ukene før du døde. Samtidig hadde vi noen fine stunder sammen på sykehuset. Vi kom så nær hverandre – og fikk på en måte tatt farvel. Det føltes så godt at du fikk den siste tiden på Ilebrekke. Mamma var der for deg hele veien - og det var så fint å se kjærligheten mellom dere. Pappa, du rakk å få både lys og flagg på juletreet før du reiste.
Takk for alt, kjære pappa. Lukker jeg øynene, så føles du helt levende. Jeg hører stemmen din, og den fine dialekten, jeg ser smilet og varmen i blikket ditt. Du vil alltid være med meg, pappa <3 Nå har tiden kommet for å spille sangen du ønsket deg, pappa. Du ba meg sørge for at «De siste ljuva åren», av Lasse Stefanz ble spilt i din begravelse.
Laila
Kjære fine Rolf, dette var et utrolig trist budskap å få. Du har vært så god å snill bestefar for barna, og en god svigerfar. Du har hatt stor betydning i livet mitt. Du er allerede Dypt savnet. Hvil i fred Rolf..
Til min kjære bestefar, Bibbi, det var er så leit å se deg gå. Du vil for alltid være i hjertet mitt. Hvil i fred ❤️❤️❤️
Kjære gode bror.❤ Det var trist å høre at du ga opp livet nå. Du var bekymret for min helse. ❤ Hvil i fred kjære bror.
Kjære tante, så trist å tenke på at snille, gode onkel Rolf er borte
Varme tanker til deg og resten av familien ❤️
Min aller beste "svigerfar"
Takk for alt
Kjære gode Bibbi❤️ Minnes i kjærlighet❤️
Rolf♥️Min kjære gode og snille bror. Du vil alltid være i mitt hjerte. Minnes i kjærlighet♥️Reidun
Vi minnes vår gode nabo med takknemmelighet.
Lyser Fred over ditt minne.
Pappa Du reiste på den vakreste tiden. . Advent Du var alltid så flink til å gjøre advent og jula så vakker ❤️