Rart og vondt å tenke på at du ikke skal være her mere. Føler du allikevel er her i hjertet og tanker når jeg ser de snødekte Lifjelltoppene eller når jeg er innpå heia og hører tretoppene bruse . Mitt minne av deg, min sorg og lengsel blir naken og synlig da kjære mamma 🌹
Du har hatt ett spennende liv men også ett strevsomt liv .
Spesielt på slutten når du ikke lenger kunne bo hjemme
Hvil deg nå kjære mamma 🌹❤️
Brus til meg i trekronene så tar jeg med hundene på tur og smiler og minnes deg:
Til vi møtes igjen 🌹❤️

Kjære mor min gode venn jeg vil alltid huske våre fine fine turer Vi to som elsket å kjøre bil . Vi hadde mange fine turer . Savner din visdom og vidd og dine gode ord . Men nå får du hvile .Så på mine turer uten deg er du alltid i mitt hjerte med . Glad du var min mor . Hvil deg nå kjære mor .

Den fyrste song eg høyra fekk, var mor sin song ved vogga:
dei mjuke ord til hjarta gjekk, dei kunne gråten stogga.

Og når eg sliten trøytnar av i strid med alt som veilar,
eg høyrer stilt fra mor si grav den song som alltid heilar.

Per Sivle

Jeg verdsetter høyt minnene om min mor som tok meg med til dyrehagen i Aalborg i Danmark hvor sjimpansene underholdt meg til krampelatter da jeg var fem år gammel. Jeg verdsetter likeså minnene fra henne som husmor med «Lyckliga gatan» rungende fra radioen, eller da vi syklet på tur i midnattsolens land eller kjørte avgårde i hennes lyseblå Opel Rekord akkompanjert av Bobby Bear`s «Five hundred miles away from home.»

Jeg verdsetter også minnene fra da hun, gjennom å være yrkeskvinne, klarte å gjenforene en ellers så broket familie på Eik i Tønsberg. Jeg husker de mange og lange samtale med henne om hennes vanskelige barndom. Dette preget henne, og også hennes holdninger til omgivelsene. Men ofte på en overraskende og positiv måte. Hun fortalte meg om en kvinnelig nazist, som var den eneste som så at hun led av sult under krigen, og som var så vennlig å gi henne en skive med geitost.
Min mor så alltid det beste i mennesker, også de som ellers var utstøtt og hatet. Hun var opptatt av sosial likhet, mens hun, på den annen side, ikke kunne fordra amerikanernes cowboy-mentalitet.

Nå har hun lagt ut på sin aller siste av sine mange reise, og en reise jeg håper blir en god en.

Den fyste song eg høyra fekk, var mor sin song ved vogga; dei mjuke ord til hjarta gjekk, dei kunne gråten stogga.

Og når eg sliten trøytnar av i strid med alt som veilar, eg høyrer stilt fra mor si grav den song som alltid heilar.

PER SIVLE.

Du vil bli savnet av mange på forskjellige måter. Trist at du nå ikke er besøkbar, men gode minner sparer vi på ...
Hvil i fred mutter